Skal man reise seg for de eldre?

Hver gang jeg omgås mennesker fra hjemlandet mitt, folk som har samme kulturbakgrunn som familien min, opplever jeg noe som jeg ikke ser mye til i Norge. Der er det vanlig at man reiser seg når noen som er eldre enn en selv, kommer inn i rommet. Det er av respekt og skal gjøres uten at man betenker seg først. Her i Norge ser jeg som sagt ikke at dette er vanlig (jeg har faktisk aldri sett noe til denne normen her før!). Det var en gang jeg var hos en venninne rett etter at jeg hadde vært på ferie i hjemlandet mitt i flere uker. Da hennes bestefar kom inn reiste jeg meg opp med en gang og hilste. Det var som jeg bare gjorde det på ren refleks, fordi jeg var vant til det fra de forhenværende ukene. Da så venninnen min litt dumt på meg, men smilte svakt. Hun skjønte at det var en kulturforskjell i bildet, og etterpå kunne jeg bekrefte dette med å forklare jeg at jeg var vant til dette gjennom hjemlandet mitt sin kultur.

Det flerkulturelle Norge; debatt

I dette innlegget tar jeg for meg en debatt og en kronikk, og jeg skal prøve å se sammenlikne litt og se sammenhenger. Temaet er innvandringspolitikk.

Debatten fra Litteraturhuset i Oslo torsdag 9. september 2010 tok utgangspunkt i Christian Tybring Gjedde og Kent Andersen sin kronikk "Drøm fra Disneyland". Av de to forfatterne av kronikken var bare Tybring Gjedde representert på debatten. Andre som var representert var Yousuf Gilani (V), Jan Bøler (Ap), Kari Helene Partapuoli (leder for Antirasistisk Senter), Robert Wright (far) og Audun Lysbakken (SV). I tillegg var det publikum i salen, og der satt blant andre Unni Helland, lærer med 38 års erfaring fra Fjell skole i Drammen.

"FLERKULTUR VIL RIVE LANDET I FILLER"?
Temaet for debatten var innvandringspolitikk; deriblant innvandringsstrøm, integrering og bosetting. Det ble sagt at innvandringen er altfor stor og integreringen for liten (Tybring Gjedde), men også at vi trenger et flerkulturelt Norge.

Noe av det Tybrig Gjedde mener er blant annet at "flerkultur vil rive landet i filler". Slik jeg forstod det mener han at det er for mange innvandrere i Norge, og at det ikke stilles høye nok krav til dem. Jan Bøler sine synspunkter kan knyttes til dette, da han støtter innvandrerne og snakker deres sak med å si at de gjerne vil bli stilt krav til, blant annet når det kommer til arbeidslivet, men at de føler seg utestengt.

"DU ER BRUN, ERGO IKKE NORSK"?
I kronikken til Shazia Sarwar (som jeg forøvrig har skrevet om tidligere) kom det frem at Sarwar hadde opplevd at hun og hennes sønn ikke ble respektert som norske, men ble stemplet som minoritetsspråklige på grunn av deres hudfarge. Da hun skulle fylle ut papirer for sin sønn som skulle begynne på skolen, fikk hun et skjema som var ment til minoritetsspråklige, men hun skrev likevel "norsk" på feltet der man måtte oppgi morsmål. I tillegg ble sønnen hentet ut fra undervisningen for å bli testet i norsk. I følge Sarwar behandler Oslo-skolene barn ulikt.

SAMMENHENGER MELLOM DEBATT OG KRONIKK
Jeg ser en sammenheng og en motsetning mellom debatten og  kronikken til Sarwar. Tybring Gjedde sine synspunkter om å skille etnisk norske og minoritetsspråklige i ulike klasser i skolen, for å dyrke og bevare den norske kulturen bedre, var akkurat det som ble forsøkt, eller delvis forsøkt i hvertfall, gjennomført ved den skolen Sarwar sin sønn skulle gå på. Jeg mener dette fordi ledelsen ved den skolen viste tydelig forskjellsbehandling og ville ikke tillate at mørkhudede skulle bli behandlet som etnisk norske. Dette var motsatt av det Bøler mente; han ville ha blandede skoleklasser slik at minoritetsspråklige skulle få muligheten til å omgås med etnisk norske barn og at alle skulle bli behandlet på lik linje.

Vi kan også knytte Sarwar sin historie til det som Unni Helland fortalte. Hennes eksempel (som forøvrig var rettet til Tybring Gjedde) med "Ola" og "Ali" var: Ola var etnisk norsk, men ikke flink i norsk. Ali var født i Norge, men hadde utenlandske foreldre. Han var flinkere enn Ola i norsk. Spørsmålet var: "Er Ali norsk?". Jeg har inntrykk av at Ali kan bli sett ned på fordi han har minoritetsspråklige foreldre, slik som Sarwar sin sønn.



PERSONLIG MENER FLORINA...
Personlig er jeg enig med Bøler, da jeg mener at fremgang vil kun sees når forskjellsbehandlingen forsvinner og integreringen skjer også i skolen. Intigreringen vil synes bedre når vi får til samhold mellom mennesker med ulik bakgrunn. Barn og voksne som kommer til landet med annen etnisk, kulturell og språklig bakgrunn er nødt til å omgåes andre norske for å utvikle sine ferdigheter, og mulighetene for intigrering vil være mye større. Jeg er også en av de som er FOR et flerkulturelt samfunn, da jeg mener det samme som bland andre Yosuf Gilani: Et flerkulturelt samfunn beriker Norge!

Hva er egentlig kultur og hvordan dannes en kultur?

I dette innlegget skal jeg reflektere rundt det jeg mener kultur er, og hva som bør ligge til grunn for at et samfunn eller et folk kan si de har sin egen kultur.

Min definisjon av kultur er noe som vi mennesker skaper og dyrker, i form av aktivitet, interesser, verdier og mye mer. Det er noe som kommer til uttrykk gjennom kommunikasjon og i det sosiale samspillet. Ethvert samkvem med mennesker på et bestemt område utvikler over tid en egen kultur. Dette er når handlinger blir gjentatt flere ganger, for så å bli tradisjoner, og når folk sammen utvikler normer og regler som skal gjelde for dem. Menneskene får etterhvert tilnærmet like verdier, moral og tankemåter. Andre ting som kan gå under kultur generelt er klesstil, musikksmak, sport og andre interesser, mat og vaner. Ulike faktorer som kan spille inn på utviklingen av en kultur er værmåte, klima og antall mennesker. Det vi kaller det essensielle kulturbegrepet er alt det som ligger til grunn hvorhen vi går og hva vi gjør, og dette knyttes til alt det grunnleggende som et individs kultur er bygd opp av. Likevel er det slik at alle kulturer blir påvirket fra ulike kanter, og man opplever ofte andre kulturer enn sin egen også. Da kan vi etterhvert snakke om det dynamiske kulturbegrepet, som er uavhengig av geografisk beliggenet, tematikk og tilhørighet, og som er hvordan et menneske handler i det sosiale samspillet, altså at endringer skjer etter forholdene, menneskene selv og påvirkningene rundt dem.

Vi søker ofte mennesker med like interesser og verdier som oss selv, som vi kan identifisere oss med, og som vi da liker å si at vi har felles kultur med. For at et samfunn eller et folk kan si at de har en egen kultur mener jeg at det nevnte overfor er veldig vesentlig: det at vi slår oss sammen med felles interesser og verdier. I tillegg er språk veldig vesentlig hvis man tilhører en kultur på et bestemt geografisk område også. Et vilkårlig eksempel er nordmenn i Norge som snakker norsk og som deler lik tradisjonell kultur som innebærer det å kle seg i bunad eller å spise ribbe til jul.

Vi ser alle forskjellig på andres kulturer. Vi kan skille mellom to begreper innenfor dette: den normative kulturforståelsen og den deskriptive kulturforståelsen. Førstnevnte var mer brukt før i tiden da man dømte folk ut i fra hvilken kultur de tilhørte og satte de i bås. Forståelsen var svært subjektiv og man delte gjerne kulturer i "finkulturer" og "ukulturer". I dag sier vi gjerne at normen er å ha en mer deskriptiv kulturforståelse, hvilket betyr at en bare beskriver det man ser uten subjektive dømminger. Det er blitt mer vanlig å bare beskrive det mennesket har skapt og vedlikeholdt.

Hva er kultur?

Mennesker over hele verden har ulike kulturer. (Kilde)

 Ordet kultur er satt sammen av cultura (=dyrking av jorden) og cultus (=dyrking av gudene). Dette betyr en menneskelig aktivitet som både innebærer en bearbeidelse av naturen, og en åndsaktivitet. En annen måte å forklare kultur på er å si at kultur er noe som alle tilhører i en eller annen form eller grad. Kultur er mye av det som omgir oss i dagliglivet, som språk, interesser, klesstil, mat, fritidsaktiviteter og musikk, med mer. Kultur er altså noe vi skaper og som vi deltar i. Mennesker søker ofte grupper med mennesker som har liknende interesser og som de kan identifisere seg med. De to forklaringsmodellene kan knyttes sammen ved at vi mennesker på en måte dyrker vår egen kultur; vi skaper den og foredler den.

Ulik kultur og kommunikasjon (Første innlegg)

Yes, da har jeg opprettet en blogg som skal handle om kommunikasjon og kultur.

I første innlegg skal jeg fortelle om en kommunikasjonssituasjon som jeg har vært i.

Nylig, i sommerferien, opplevde jeg en del misforsåelser med min kusine (som forøvrig også er 17 år). I og med at hun lever i et annet land enn meg, og miljøene vi lever i er litt forskjellige, merket vi også at humoren varierte. Det hendte ofte at jeg sa og lo av ting hun ikke forstod, og hun kom med spøker jeg ikke skjønte noen ting av. Ofte ble resultatet en glisende jente og en annen mer tvilende jente, men noen ganger endte vi bare opp med å le av hverandre, uten å faktisk skjønne spøkene til hverandre... Det viktigste er jo egentlig at vi hadde noe å le av, samme humor eller ikke - godt humør er uansett viktig! ;P