Det flerkulturelle Norge; debatt

I dette innlegget tar jeg for meg en debatt og en kronikk, og jeg skal prøve å se sammenlikne litt og se sammenhenger. Temaet er innvandringspolitikk.

Debatten fra Litteraturhuset i Oslo torsdag 9. september 2010 tok utgangspunkt i Christian Tybring Gjedde og Kent Andersen sin kronikk "Drøm fra Disneyland". Av de to forfatterne av kronikken var bare Tybring Gjedde representert på debatten. Andre som var representert var Yousuf Gilani (V), Jan Bøler (Ap), Kari Helene Partapuoli (leder for Antirasistisk Senter), Robert Wright (far) og Audun Lysbakken (SV). I tillegg var det publikum i salen, og der satt blant andre Unni Helland, lærer med 38 års erfaring fra Fjell skole i Drammen.

"FLERKULTUR VIL RIVE LANDET I FILLER"?
Temaet for debatten var innvandringspolitikk; deriblant innvandringsstrøm, integrering og bosetting. Det ble sagt at innvandringen er altfor stor og integreringen for liten (Tybring Gjedde), men også at vi trenger et flerkulturelt Norge.

Noe av det Tybrig Gjedde mener er blant annet at "flerkultur vil rive landet i filler". Slik jeg forstod det mener han at det er for mange innvandrere i Norge, og at det ikke stilles høye nok krav til dem. Jan Bøler sine synspunkter kan knyttes til dette, da han støtter innvandrerne og snakker deres sak med å si at de gjerne vil bli stilt krav til, blant annet når det kommer til arbeidslivet, men at de føler seg utestengt.

"DU ER BRUN, ERGO IKKE NORSK"?
I kronikken til Shazia Sarwar (som jeg forøvrig har skrevet om tidligere) kom det frem at Sarwar hadde opplevd at hun og hennes sønn ikke ble respektert som norske, men ble stemplet som minoritetsspråklige på grunn av deres hudfarge. Da hun skulle fylle ut papirer for sin sønn som skulle begynne på skolen, fikk hun et skjema som var ment til minoritetsspråklige, men hun skrev likevel "norsk" på feltet der man måtte oppgi morsmål. I tillegg ble sønnen hentet ut fra undervisningen for å bli testet i norsk. I følge Sarwar behandler Oslo-skolene barn ulikt.

SAMMENHENGER MELLOM DEBATT OG KRONIKK
Jeg ser en sammenheng og en motsetning mellom debatten og  kronikken til Sarwar. Tybring Gjedde sine synspunkter om å skille etnisk norske og minoritetsspråklige i ulike klasser i skolen, for å dyrke og bevare den norske kulturen bedre, var akkurat det som ble forsøkt, eller delvis forsøkt i hvertfall, gjennomført ved den skolen Sarwar sin sønn skulle gå på. Jeg mener dette fordi ledelsen ved den skolen viste tydelig forskjellsbehandling og ville ikke tillate at mørkhudede skulle bli behandlet som etnisk norske. Dette var motsatt av det Bøler mente; han ville ha blandede skoleklasser slik at minoritetsspråklige skulle få muligheten til å omgås med etnisk norske barn og at alle skulle bli behandlet på lik linje.

Vi kan også knytte Sarwar sin historie til det som Unni Helland fortalte. Hennes eksempel (som forøvrig var rettet til Tybring Gjedde) med "Ola" og "Ali" var: Ola var etnisk norsk, men ikke flink i norsk. Ali var født i Norge, men hadde utenlandske foreldre. Han var flinkere enn Ola i norsk. Spørsmålet var: "Er Ali norsk?". Jeg har inntrykk av at Ali kan bli sett ned på fordi han har minoritetsspråklige foreldre, slik som Sarwar sin sønn.



PERSONLIG MENER FLORINA...
Personlig er jeg enig med Bøler, da jeg mener at fremgang vil kun sees når forskjellsbehandlingen forsvinner og integreringen skjer også i skolen. Intigreringen vil synes bedre når vi får til samhold mellom mennesker med ulik bakgrunn. Barn og voksne som kommer til landet med annen etnisk, kulturell og språklig bakgrunn er nødt til å omgåes andre norske for å utvikle sine ferdigheter, og mulighetene for intigrering vil være mye større. Jeg er også en av de som er FOR et flerkulturelt samfunn, da jeg mener det samme som bland andre Yosuf Gilani: Et flerkulturelt samfunn beriker Norge!