Forfatterbesøk: Nasim Karim

Torsdag 2. september 2010 var vi på KK1 og KK2 så heldige å få besøk av Nasim Karim, forfatter av boka "Izzat. For ærens skyld" og en kvinne med røtter i Pakistan som betrakter seg selv som norsk.

Nasim Karim er 36 år, er gift og har to barn. Hun jobber ved Tinghuset i Drammen, samtidig som hun studerer og er selvstendig næringsdrivende, i tillegg til at hun skriver. Hun startet å skrive som 16-åring og tok hun for seg problemer som fantes da, men også nå. Dette gjerder for det meste flerkulturelle utfordringer som omhandler venner, det sosiale, arbeid og konflikthåndtering, spesielt fordi ulike samfunn håndterer konflikter ulikt.

Karim var født og oppvokst på Strømsø-siden i Drammen, men flyttet senere til Bragernes-siden. Der startet problemene for Nasim Karim, med å finne seg til rette og aldri føle at hun passet inn. Som datter av en vaktmester og en hjemmeværende mor, og en jente i en søskenflokk på fem, møtte hun på flere økonomiske og sosiale utfordringer. Familien, og spesielt barna, hadde lite forutsetninger for å for eksempel gå med dyre merkeklær, slik som et stort flertall av innbyggerne på Bragernes. For foreldrene var det viktigst å gi barna en god oppdragelse og kjærlighet og omsorg; alt utover dette var luksus. De kom selv fra dårlige forhold, men likevel ga de sine barn mer enn de selv noen gang ville drømt om. Ting utvikler og forandrer seg hele tiden og barn vil ha mer, krever mer, mens foreldre vil gi mer og strever mer... Slik var det også med familien til Nasim Karim. Etterhvert oppsto det flere konflikter og kollisjoner med hennes foreldre (spesielt med far); interesser, aktiviteter og lekser... Det var vanskelig å få tid til alt, og det var ikke lett for foreldrene å strekke til overalt når samtlige fem av barna hadde hvertfall én fritidsaktivitet hver, og i tillegg hadde skolearbeid som måtte bli gjort. Nasim Karim hadde kun etnisk norske venner, hun drev med ulike aktiviteter og hadde ulike interesser, men hun følte hun var en del av den norske kulturen.

Etterhvert kom hun og familien til et punkt med lite forståelse. Far ga alt, men det var ikke nok. Blant annet følte Nasim Karim seg urettferdig behandlet siden søstre ikke ble likestilt med brødre. Guttene hadde mer frihet, men det var ingen grunner til det; det var lite forklaringer på ting som dette. Man kunne lett bli stemplet, og dette ville foreldrene unngå. Æren var jo så viktig, og det virket spesielt i forhold til døtrene. Dette virket som noe som Karim har forstått i ettertid, nettopp fordi hun ikke ble forklart forskjellsbehandlingen da hun var yngre.

Forfatteren fortalte at hun etterhvert følte hun levde i to verdener. Far og datter hadde store konflikter seg i mellom, misforståelser. Et spørsmål som ble stilt var "hvor kom vi fra?". I 14-15 års alder ville jenta ta kontroll. Hun utviklet spiseforstyrrelsen anoreksi for å vise at hun kunne ta styringen og ha kontroll. Senere reiste hun sammen med faren til Kashmir, både for å gjennoppta kontakten dem i mellom og for å se hvordan det var i hjemlandet. Det virket konservativt. Utseende, kultur, handlinger, oppførsel, religion... Nasim Karim følte hun aldri ville høre hjemme der. Flere konflikter oppsto, og hun fant ut at Norge er hennes hjem, og hun reiste tilbake hit igjen. Nå hadde hun funnet ut hvem hun var og hvor hun tilhørte.

Nasim Karim vokste altså opp mellom to kulturer, og hadde en utfordrende og mangfoldig oppvekst som var med på å forme henne til den hun er i dag. Selv mener hun bestemt at hun er norsk og at alt annet enn det vil være feil og si. Hun er en norsk muslim, ikke en norsk-pakistaner, for eksempel. Den norske kulturen er det som faller henne aller mest naturlig, men flere møter med foreldrenes opprinnelige kultur har hun skildret og det skriver hun fremdeles om. Nasim Karim forteller at boken "Izzat. For ærens skyld" handler om mye av det hun selv har opplevd: nemlig å finne sinne røtter og finne seg selv.